Aktivitetsbasert finansiering av pleie- og omsorgstjenestene

En sterk økning i eldre stiller krav til omfang og kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene. I Norge i dag mottar mer enn 200 000 personer pleie- og omsorgstjenester. Kostnaden for dette er rundt 46 mrd kroner. Den tradisjonelle modellen for produksjon av velferdsgoder i Norge og Norden for øvrig, er kjennetegnet ved at staten har delegert ansvar for tjenesteproduksjonen til kommuner eller fylkeskommuner, at staten gjennom finansieringsordninger og reguleringer forsøker å påvirke kommunenes prioriteringer, og at tilbudet er tilnærmet gratis for brukerne. I dag mener mange aktører at det er behov for et bedre utbygd tjenestetilbud på mange områder. Det stilles også krav om økt kostnadseffektivitet, og brukerne ønsker rett til selv å velge tjenesteprodusent. I denne rapporten stilles det spørsmål om aktivitetsbasert finansiering av pleie- og omsorgstjenestene representerer en løsning. Hvordan kan eventuelt en aktivitetsbasert finansiering av pleie- og omsorgstjenestene tilpasses i Norge og hvilke hensyn vektlegges i forhold til dagens rammefinansieringsmodell av kommunesektoren. Det gis det en grundig gjennomgang av finansieringen av pleie og omsorgstjenestene i utvalgte OECD-land utenom Norden; Tyskland, Japan og USA med vekt på tre forhold: organiseringen av forsikringsordningen, tildelingskriterier og kontrakter mellom forsikringsselskap og tjenesteyter. Viktige spørsmål er om det finnes former for aktivitetsbasert finansiering i disse landene og hvordan dette eventuelt er organisert. Rapporten konkluderer med at det er mulig å innføre statlig aktivitetsbasert finansiering av kommunenes pleie- og omsorgstjenester, men at en slik modell kanskje ikke vil representere en løsning som vil være stabil over tid. En ikke usannsynlig utvikling er at modellen vil skape ansvarsuklarheter mellom kommuner og stat. En vil da komme i en situasjon der en må velge mellom tilbakegang til dagens rammefinanseiringsmodell og statlig overtakelse av pleie- og omsorgstjenestene. Rapporten er skrevet på oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet og utgjør deler av departementets grunnlagsarbeid i forbindelse med kommende stortingsmelding om eldreomsorgen.