Sykehuslegenes holdninger til kjøp av helsetjenester i utlandet

I Rikstrygdeverkets følgeforskning i forbindelse med ”Kjøp av helsetjenester i utlandet” (Innst.S.nr.24 2000-2001) deltok Senter for helseadministrasjon (UiO) med et prosjekt med formål å kartlegge holdninger til utenlandsbroen blant sykehusleger i Norge. Rapporten som nå er tilgjengelig, presenterer resultatene fra en spørreundersøkelse blant et tilfeldig utvalg av norske sykehusleger. I alt 852 sykehusleger (41 prosent) svarte på spørsmålene om utenlandsbroen. Rapporten viser at høsten 2001 var det fremdeles mange sykehus som ikke hadde tatt i bruk ordningen med kjøp av helsetjenester i utlandet. Kun 16 prosent av sykehuslegene arbeider ved avdelinger der de anfører at det er satt i gang tiltak for å benytte ordningen. Dette inkluderer alle typer avdelinger. Hvis man begrenser seg til de mest aktuelle avdelinger, blir bildet noe annerledes. Hele 61 prosent av legen ved ortopediske avdelinger oppgir at det er satt i gang tiltak for å benytte ordningen, tallet er tilnærmet likt for over- og underordnede leger. Legers begrunnelse for at ordningen ikke er tatt i bruk, er flere og kan sammenfattes i noen hovedtrekk. • 53 prosent mener at de ikke har relevante pasienter, selv om de ikke relevante avdelingene (laboratorier, røntgen og anestesi) er tatt ut av analysen. • Legene oppgir nødvendigheten av en viss tid for pasientene på ventelister som argument for å beholde pasientene, 54 prosent av leger som arbeider i ortopediske avdelinger, 62 prosent innenfor ØNH og hele 82 prosent av dem som arbeider innenfor gynekologi mener dette. • Kvalitetsinnvendinger står særlig sterkt blant ortopedene hvor 67 prosent frykter dårligere kvalitet, mest blant de overordnede legene. Andelen som er opptatt av kvalitet har ingen sammenheng med om legen er utdannet eller har praksis fra utlandet. • 19 prosent oppgir at lite informasjon er en grunn til at ordningen ikke er brukt. I den multivaraite analysen kommer det fram at det særlig er på Østlandet (utenom Oslo og Akershus) at argumentet r om lite informasjon brukes. • Relativt få anførte administrativt merarbeid som en forklaring på manglende bruk. Andelen var noe større blant de overordnede legene sammenlignet med underørdnede, men forskjellen var ikke signifikant i den multivariate analysen. • Analysen viste dessuten en tendes til at leger med arbeid utenom sykehuset, var mer kritisk til ordningen enn de som