En analyse av tilgjengelighet og bruk av en laboratorieundersøkelse i primærhelsetjenesten

Rapporten fokuserer på legers bruk av Helicobacter pylori (H.pylori) -analysen i primærhelsetjenesten. For laboratorieundersøkelser får de fleste av privatpraksiserende leger refundert et beløp per analyse fra Rikstrygdeverket (totalt 2,4 millioner i 1998). Helicobacter pylori (H.pylori) -analysen brukes til å påvise antistoff mot bakterien H.pylori, en hovedårsak til magesår. Problemstillingen for Fauli har vært å se på spredning og bruk av en laboratorieanalyse i primærhelsetjenesten. Man ønsket å se på om det er visse kjennetegn ved legen som påvirker hans valg til å enten foreta en hurtigtest som utføres i legens laboratorium, eller om han sender inn en blodprøve til et medisinsk laboratorium. Med utgangspunkt i økonomisk valghandlingsteori har man satt legen overfor en beslutningssituasjon med to nivåer, A og B. Nivå A er hvorvidt han skal ha eller ikke ha laboratorieanalysen tilgjengelig i sin legepraksis, og nivå B er hvorvidt han skal bruke eller ikke bruke laboratorieanalysen i ett tilfelle med en pasient. Resultater viser at leger som sier at de har et informasjonsbehov om bruk av hurtigtesten har større sannsynlighet for å ha testen. Det påvises også at leger som oppgir forhandlerinformasjon som sin viktigste informasjonskilde har lavere sannsynlighet for å ha testen enn de som også bruker annen informasjon, og at leger som mottar refusjon har en større sannsynlighet for å ha hurtigtesten. Når det gjelder bruk av laboratorieanalysen viser resultater at leger i solopraksis oftere bruker H.pylori ­ analysen enn leger i gruppepraksis, og at leger i landdistrikt bruker laboratorieanalysen mindre enn leger i by. Videre at leger som mottar refusjon bruker laboratorieanalysen mer enn leger som ikke mottar refusjon, at sannsynligheten for å bruke en laboratorieanalyse øker med legens pretestsannsynlighet (legens vurdring av sannsynlighet for at pasientens plager skyldes en H.pylori-infeksjon før det evt. tas en laboratorieanalyse), og at leger som har hurtigtesten, bruker laboratorieanalysen oftere enn de som ikke har hurtigtesten.