Kostnadsnøkler i inntektssystemet for de regionale helseforetakene (RHFene)

Rapporten gir en diskusjon av kostnadsnøkler i et framtidig inntektssystem for spesialisthelsetjenestene med vekt på inntektsstrømmene mellom stat og regionale helseforetak (RHF). Utgangspunkt for diskusjonen er det beregningstekniske grunnlaget for etablering av kostnadsnøkkelen som ligger til grunn for flertallsforslaget om fordeling av ressurser til somatiske spesialisthelsetjenester mellom RHFene i NOU 2003:1. NOUen omfatter analyser av forhold som påvirker fylkeskommunenes utgifter til somatiske spesialisthelsetjenester, slik som inntektsnivå, alderssammensetningen, spredtbygdhet og reisetider, samt en rekke sosiodemografiske og sosioøkonomiske variable som f.eks. utdanningsnivå, omfang av uføretrygding og andel av befolkningen som er innvandrere. Forfatteren konkluderer i denne rapporten med at utgiftene til somatiske helsetjenester i hovedsak bør fordeles etter alderssammensetningen i helseregionene. Reisetid påvirket utgiftsnivået noe og ble i NOU 2003:1 gitt en vekt tilsvarende 4 prosent av det beregnede utgiftsbehovet for somatiske helsetjenester. Reisetid ved Rikshospitalet og Radiumhospitalet er ikke medregnet i NOUen og må inkluderes i den endelige nøkkelen. Den fordelingsmessige effekten av endringen er imidlertid marginal. Utgiftsvariasjoner for psykiatriske helsetjenester blir diskutert, men forfatteren finner ikke grunnlag for å endre forslaget til fordelingskriterier slik de ligger i NOUen. Rapporten gir en nærmere analyse av innvandrernes helsetilstand. Resultatene viser at innvandrere har dårligere selvopplevd helsetilstand enn nordmenn, men det er usikkert om de bruker mer helsetjenester. Andel innvandrere bør derfor ikke brukes som kriterium verken i kostnadsnøkkelen for somatikk eller psykiatri på nåværende tidspunkt. En felles kostnadsnøkkel som inkluderer alle tjenester (somatikk, psykiatri, reiseutgifter, FOU) er vanskelig å etablere i 2004 av praktiske årsaker. Blant annet bør somatikk- og psykiatrianalysen gjennomføres på nytt med utgangspunkt i samme aldersinndeling. Det bør legges opp til en noe lengre prosess for etablering av en felles kostnadsnøkkel, og det er antagelig realistisk å ha en slik klar fra 2006.